Fiskens sanser

Syn

Synsevnen varierer sterkt mellom de ulike artene. Med arter som laks og ørret ser skarpt både på lang og kort avstand. Fisken ser med et øye på hver side. Den har derfor meget vidt synsfelt. Bortsett fra rett bakover, ser den helt rundt. En sektor rett framfor seg, ser den med begge øyne, og har dermed dybdesyn. Dybdesyn er spesielt viktig når fisken jager. Fisk kan se farger. Fargesynet er nødvendig når fisken skal anta samme farge som omgivelsene. Under gytetiden får en del fiskearter sterke farger som kalles gytedrakt. Fargene fungerer da som signaler fiskene imellom, og er nødvendig for gytingen.

Hørsel

Fiskens hørsel er godt utviklet. Høreorganet tilsvarer vårt indre øre. Dette består av kompliserte buktninger som ligger i væskefylte rom. I tre blæreformede kammer ligger en liten stein av kalk som kalles øresteiner (otolitter). De hviler på sanseceller av hår som registrerer forandring i steinens stilling. En av øresteinene er et balanseorgan som registrerer forandringer i fiskens stilling. Svømmeblæren fungerer som lydforsterker. Hos karpefisk står svømmeblæren i direkte kontakt med øret ved hjelp av en gruppe små knokler. Karpefisk har derfor spesielt bra hørsel.

Sidelinje

En linje som går fra gjelleåpningen til halen på siden av fisken. Sidelinjen fungerer som et annet høreorgan og registrerer trykkforandringer i vannet. Ved hjelp av denne kan fisk registrere lydbølger fra fiender og byttefisk. Også fiskens egne bevegelser blir reflektert fra faste gjenstander. Fisken kan derfor lokalisere hindringer og fiender i mørke og grumsete vann.

Lukt

Lukteorganet består av to groper med sanseceller som ligger foran øyene. Fisk har meget god luktesans. Den kan oppfatte konsentrasjoner av stoff som vi ikke kan registrere selv med de aller fineste instrumenter. Ålen kan for eksempel følge sporet etter et bytte som en sporhund. Fisk kan gjenkjenne artsfrender, og skyr lukten av fiender. Karpe og mallefisker avgir et skrekkstoff hvis de blir skadet, og advarer dermed fisk av samme art om farer.

Laks og ørret foretar lange gytevandringer, men vender alltid tilbake til den elven de ble klekket. En teori er at ungfisk på vei ut mot havet avgir spesielle luktstoffer som gjenkjennes av fisk på vandring opp.

Smak

Smakssansen ligner luktesansen, da begge registrerer stoffer som er oppløst i vannet. Smaksorganene kalles smaksløker, og sitter i munnhulen og svelget, men også rundt munnen. Fisk med skjeggtråder har ofte mange smaksløker. Karpe har også smaksløker på kroppens underside.

 

Følesans

Fisk kan oppfatte svært små endringer i for eksempel temperatur, og dermed unngå for raske temperaturendringer. Smerteterskelen er høy, og fisk kan fortsette å jage selv om den er sterkt skadet. Reaksjon på smerte kan være flukt.

Dette skjer på museet
Nyheter
Design og utvikling
Netconsulting AS