Om Norsk Skogmuseum

Norsk Skogsmuseum ligger i Elverum, en liten by ved Glomma, sentralt i et av Norges betydeligste skogdistrikter. Museet skal kaste historisk lys over virksomhet knyttet til skog og utmark, blant annet jakt, fiske, skogbruk og foredling av trevirke. Formidlingsarbeidet skjer gjennom utstillinger, publikasjoner og ulike former for undervisning. Museet arbeider i tillegg med innsamling, dokumentasjon og forskning. Med over 110 000 besøkende hvert år er Norsk Skogmuseum blant de mest populære museene i Norge.

En sein start

Norsk Skogmuseum ble stiftet i 1954. Med sin om lag 50-årige historie er museet en ungdom i norsk museumsverden. Alt på 1760-tallet ble det etablert ei studiesamling med naturhistoriske objekter og oldsaker i Trondheim. Den store etableringsbølgen for norske museer kom for om lag 100 år siden, da det ble anlagt et betydelig antall folkemuseer eller friluftsmuseer. Mange har pekt på at det er en forbindelse mellom denne etableringsbølgen og den nasjonale mobiliseringa som kulminerte med unionsoppløsningen i 1905. Det er heller ikke vanskelig å se at museumsetableringene var en reaksjon på ei tid med raske og gjennomgripende samfunnsendringer. En nasjon som i uminnelige tider hadde basert størstedelen av sin økonomi på jordbruk, skogbruk og fiske, var i ferd med å bli et industrisamfunn der en stadig større del av befolkningen bodde i byer. Mange av museene ble etablert som minnesmerker over en livsform som var på vikende front.

Under den store jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 var skogbruket ei av flere næringer som ble viet stor oppmerksomhet. Et skogbrukstidsskrift foreslo at utstillingen måtte bli permanent og videreutvikles til et museum. Slik ble det ikke. En ny mulighet bød seg i tidlig på 1950-tallet. Dette var noe av en gullalder for skogbruket. Tømmerprisene var høye og virksomheten i skogene var stor. Øks, sag og hest var i ferd med å bli erstattet av motorsag og traktor. Sommeren 1953 ble det arrangert en stor skogbruksutstilling på Glomdalsmuseet i Elverum. Elverumsutstillingen vakte stor interesse. I løpet av utstillingsuka ble det registrert 60 000 besøkende, en imponerende tilstrømning på et lite tettsted i en periode da de færreste familier disponerte bil. Utstillingen gav et overskudd på 14 238 kroner. Supplert med tilskudd fra bedrifter, organisasjoner og personer med tilknytning til skogbruket, ble dette startkapitalen til ”Norsk Skogbruksmuseum med avdeling for jakt og fiske”. Museet ble formelt stiftet i oktober 1954. Stifterne var hovedkomitéen for Elverumsutstillingen samt fjorten organisasjoner med interesse for skogbruk, skogindustri, jakt, fiske og friluftsliv. Seinere har flere kommet til. I dag har 25 landsdekkende organisasjoner møterett i museets representantskap.

Målbevisste pionerer

Det nye museet leide kontorplass på Glomdalsmuseet. I 1955 ble arkeologen Arne Skjølsvold ansatt som Norsk Skogbruksmuseums første konservator. Samme år fikk museet den 50 mål store Prestøya i Glomma i gave fra Elverum kommune. Her startet Skjølsvold arbeidet med å bygge opp ei friluftssamling med koier, fiskebuer og kopier av gamle fangstinnretninger. Prestøya var imidlertid vanskelig tilgjengelig. Først i 1959 sto hengebrua fra Glomdalsmuseet over Prestfossen til øya ferdig. I 1962 fikk museet overta klokkergården Fossum øst for Prestøya. Her fikk museet kontorer i det gamle våningshuset og utstillingsrom i låvebygningen. Flyttinga til Klokkergården innebar også et behov for bru til Prestøya over Klokkerfossen. Denne brua sto ferdig i 1964.

De første åra hadde Norsk Skogbruksmuseum meget beskjeden bemanning. Arne Skjølsvold var konservator i perioden 1955-58. Da han sluttet drev Magne Midttun museet en periode som arbeidende styreformann. I 1960 ble arkeologen Anne Stine Ingstad ansatt som konservator ved museet. Ett år seinere forlot hun stillingen for å gi seg i kast med det som skulle vise seg å bli epokegjørende undersøkelser av tidlig norrøn bosetning i Nord-Amerika. Våren 1961 overtok derfor forstkandidat Tore Fossum stillingen som leder for museet. Året etter ble Hjørdis Furuheim ansatt som omviser og kontormedarbeider. Begge fikk lange karrierer ved museet.

Nytt museumsbygg – ny vekst

Fossum og hans støttespillere i museets styre arbeidet med store planer for videre utbygging. I 1966 vant Arendalsarkitektene Duus, Fiane og Thorstensen en konkurranse om et nytt museumsbygg på flata nord for Klokkergården. Byggearbeidet startet i 1968, og to år seinere kunne museet ta i bruk et nybygg med 5100 m2 areal fordelt på tre plan. Bygningen rommet utstillingshaller, kontorer, resepsjon, garderobe, foredragssal, verksteder, magasiner og arkivrom. Da nybygget skulle innredes ble pedagogen og kunstneren Jostein K. Nysæther ansatt som utstillingsleder. I samarbeid med blant annet den erfarne zoologen Edvart K. Barth, den unge etnologen Åsmund Eknæs og Fossum greide Nysæther med enkle midler å bygge utstillinger som både fikk et solid faglig innhold og en form som appellerte til store publikumsgrupper. Nysæther bidro også til å bygge opp et populært museumspedagogisk tilbud for skoleelever. Veksten innebar behov for nye utvidelser. I 1979 ble et tilbygg til kontorfløyen, med blant annet auditorium og bibliotek, ferdigstilt. Samme år åpnet akvariet ”Fra fjell til fjære” i kjelleretasjen. Dette førte til ytterligere vekst i publikumstilstrømningen.

I perioden 1991-93 ble museumsbygningen utvidet med 5800 m2 fordelt på tre plan mot vest og et kunstgalleri i tilknytning til et utvidet resepsjonsområde. Den nye vestfløyen rommer kontorer, verksteder, magasiner, restauranten ”Forstmann”, samt et betydelig utstillingsareal. Museets fiskeavdeling ble flyttet over i 2. etasje i den nye delen. Her ble det også bygd et multimediarom under navnet ”Vindens Verden”. På noe av den frigjorte plassen i bygningen fra 1971 ble det montert en utstilling om norske knivmakertradisjoner. Utstillingene i museets 1. etasje ble totalombygd i perioden 1999-2001. Den nye utstillingen ”Tid for Skog” ble formgitt av den svenske kunstneren Bo Jonzon i samarbeid med museets fagfolk på ulike områder. I 2002 ble Norsk Skogmuseum en hovedsamarbeidspartner i Norsk vassdrags- og energidirektorats museumsområde. I den forbindelse ble det bygd en vassdragsmodell – ”Bekkeverkstedet” – på museets uteareal. Museet har også en medarbeider som arbeider spesielt med formidling av kunnskap om vann og vassdrag.

I tillegg til hovedanlegget i Elverum har Norsk Skogmuseum to andre avdelinger, fløtersamlingene på Sørlistøa i Åmot og Klevfos Industrimuseum i Løten. Sørlistøa ble bygd som senter for fløtinga på Osensjøen på slutten av 1930-tallet. Etter at fløtinga ble avviklet midt på 1980-tallet, ble anlegget overdratt til Norsk Skogmuseum. Museet har innredet en fløtingshistorisk utstilling i en av båthallene, der Ragnar Nysæthers flotte treskjærerarbeider fungerer som sentrale illustrasjoner. Slepebåten Trysil-Knut fra 1914 er i drift i sommersesongen. Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten ble etablert i 1888 og var i drift fram til 1970-tallet. Etter nedleggelsen arbeidet lokale entusiaster for å få bevart anlegget som industrimuseum. Riksantikvaren har senere støttet vedlikeholdet av anlegget, som i tillegg til fabrikken omfatter bolig- og kontorbygninger og et industrielt elvelandskap. Klevfos Industrimuseum er kjent for godt formidlingsarbeid, spesielt gjennom syngespillet ”Arbesdaer”, som vises enkelte helger i sommerhalvåret. Dette museet ble sammenslått med Norsk Skogbruksmuseum under det nye navnet Norsk Skogmuseum våren 2003.

Forskning og formidling

Norsk Skogmuseum har helt siden starten hatt ambisjoner om å være et museum som skulle arbeide med skogbruks-, jakt- og fisketradisjoner fra hele Norge. Midt på 1950-tallet ble det gjort avtaler med personer som sa seg villige til å være museets ”kontaktmenn” i sine distrikter. Disse kontaktmennene ble viktige, både i forbindelse med innsamlinga av gjenstander til utstillingene, og når det skulle samles informasjon til kulturhistoriske forskningsprosjekter. Museet har gjennom årene utgitt femten årbøker med kulturhistoriske artikler om skogbruk, skogindustri, jakt, fiske og friluftsliv. Museet har dessuten publisert fjorten bøker i en egen særpublikasjonsserie. Fem av disse bøkene inngår i en serie om treslagenes kulturhistorie.

I forbindelse med Skogbruksutstillingen i Elverum i 1953 ble det arrangert ”Jaktens og fiskets dag”. I forbindelse med en reiselivsutstilling ti år seinere ble dette gjentatt. Etter dette ble det et årvisst arrangement med jaktsti, hundeutstilling, flue- og slukkasting og andre kulturhistoriske innslag på museet. I 1971 skiftet arrangementet navn til ”De nordiske jakt- og fiskedager”. Med Kari og Christian Andersen som ledere vokste oppslutningen om arrangementet raskt på 1980- og 90-tallet. De nordiske jakt- og fiskedager samler nå over 30 000 besøkende ved Norsk Skogmuseum den andre weekenden i august hvert år. De siste åra har museet også med stor suksess arrangert aktivitetsdager for barn. Museet tilbyr også et titalls temaopplegg for skoleelever, i tillegg til vanlige omvisninger i utstillingene.

Et bredt fagmiljø

Gjennom de 50 åra Norsk Skogmuseum har eksistert har interessene fra publikum vokst kraftig. Denne interessen har gjort det nødvendig å utvide staben. Umiddelbart etter åpningen av den nye museumsbygningen i 1971 hadde museet sju ansatte. I dag består personalet av ca 25 medarbeidere. I tillegg leies det inn ekstrahjelp i forbindelse med turistsesongen og store arrangementer.

De ansatte ved Norsk Skogmuseum er organisert i tre ulike seksjoner. Seksjon for natur- kultur - historie, seksjon for publikum og formidling, og seksjon for teknisk drift. Norsk Skogmuseum er i dag en del av Hedmark fylkesmuseum.

Mye informasjon om Norsk Skogmuseums første år finnes i boka ”Norsk Skogbruksmuseum 25 år 1954-1979”, redigert av Wilhelm Matheson. Historikeren og samfunnsviteren Paul Tage Halberg arbeider med ei bok om museet som vil bli utgitt i forbindelse med 50-årsjubileet høsten 2004.

insert image here
Dette skjer på museet
Nyheter
Design og utvikling
Netconsulting AS