Flom

Bare ordet flom får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange. Flom er imidlertid en naturlig del av vassdragenes liv. De fleste forbinder flom med oversvømmelse hvor elver eller innsjøer går utover sine vanlige bredder. I Norge sier vi at en elv er i flom når vannføringen overstiger middelvannføringen. Dette er en vid definisjon og betyr at vi har flom ca 1/3 av året i de fleste norske elver. Men det er som regel først når det har oppstått skade eller er fare for liv, helse og eiendom at det blir noe særlig snakk om flom. Slike flommer kalles for skadeflommer. Storofsen i 1789 og Vesleofsen i 1995 er eksempler på store skadeflommer.

Den vanligste årsaken til flom er snøsmelting og regn, ofte sammen med høy fuktighet i jorda. Kombinasjoner av regn og snøsmelting kan gi ekstrem flom. Flom kan også oppstå som følge av bredemmede sjøer plutselig tømmes (jökullhlaup) eller at det dannes isdammer på tvers av elva som brister.

Flomforholdene i Norge varierer med den geografiske beliggenheten. Langs kysten forekommer de største flommene om høsten og vinteren på grunn av mye regn, eventuelt i kombinasjon med snøsmelting. I innlandet er det størst flom om våren når snøsmeltingen setter inn. Om sommeren kan intense bygenedbør forårsake store og raske flommer i mindre elver.

Egne sider om flommer for barna

Dette skjer på museet
01.05.2014
Utstillingen "Brudd - hendelser på vegg"
Les mer
03.05.2014
Fluefiskedager
Les mer
04.05.2014
Åpent bibliotek
Les mer
Nyheter
Design og utvikling
Netconsulting AS