insert image here

Brann og en ny begynnelse

14. november i 1909 brant det meste av fabrikken ned til grunnen, og dette skapte et markert skille i bedriftens historie. Etter brannen ble aksjekapitalen fordoblet til kr 300 000.-, og arbeidet med å bygge en ny og mer moderne fabrikk kom raskt i gang. De nedbrente bygningene som var blitt bygget av tømmer og plank, ble erstattet av større bygninger i tegl. Det ble kjøpt inn nytt maskineri, blant annet en større papirmaskin fra det tyske firmaet Gustav Tölle. Det ble også satt inn tre nye kokere, selv om disse fortsatt var underfyrte.

Den største forbedringen var likevel at bedriften fikk forsyning av elektrisitet fra den nybygde Skjefstadfossen i Elverum. Nå fikk fabrikken elektrisk belysning, og Klevfos kunne også nyttiggjøre seg nyere teknologi som var basert på elektrisitet. Det ble installert en elektrisk motor på 200 hk i tillegg til to nye vannturbiner, hver på 80 hk. Remdrifta som var basert på direktedrift fra turbinene, hadde i alle år vært et problem. Svartelva er ei typisk flomelv, og når elva frøs til om vinteren eller det ble lange tørre perioder på sensommeren, fikk ikke fabrikken nok kraft til produksjonen. Dette ser vi i de gamle kopibøkene hvor bestyreren skriver beklagende brev til kundene om manglende leveranser, noe han begrunner med vannstanden i elva. Etter at de fikk elektristitet, kunne de gå over fra turbinene til elektromotoren når det var nødvendig.

I tillegg ble det også kjøpt inn en tosylindret dampmaskin som drev papirmaskinen. Både turbinene og dampmaskinen var i bruk ved nedleggelsen i 1976.

Fabrikken startet opp igjen i 1911. Kapasiteten var nå kommet opp i 1 800 tonn, men lønnsomheten var heller dårlig. Aksjonærene ble nødt til å skyte til av egne midler for å få bedriften til å gå. I 1913 ble det ansatt en ny bestyrer, den tredje i rekken. Han fikk utført en del forbedringer som snudde utviklingen. Det ble satt inn flere små elektromotorer, og de to gamle fyrkjelene ble erstattet av en mer moderne vannrørskjel. Denne ble fyrt med kull i stedet for ved. Med den nye kjelen økte dampkapasiteten slik at det ble mulig å bygge om kokerne. Fra nå av foregikk kokingen ved at varm damp ble kjørt gjennom rør inne i kokerne, det vil si indirekte dampoppvarming. Dette førte til en bedre og mer effektiv koking, produksjonen økte og kvaliteten ble bedre. Den nye bestyreren fikk også utført forbedringer i prosessen for gjenvinning av kjemikaliene, og andre steder. Alt i alt førte dette til store besparelser ved drift og økt produksjon. Fabrikken gikk nå svært bra, og allerede i 1917 var både kortsiktig og langsiktig gjeld nedbetalt.

insert image here
insert image here
Dette skjer på museet
01.05.2014
Utstillingen "Brudd - hendelser på vegg"
Les mer
03.05.2014
Fluefiskedager
Les mer
04.05.2014
Åpent bibliotek
Les mer
Populært
Design og utvikling
Netconsulting AS