Aksjeeierne i Klevfos Cellulose & Papirfabrikk var i stor grad folk fra nærliggende områder, og de fleste hadde nok sterkere interesser på andre områder enn cellulose og papir. De hadde hele tiden fulgt nervøst med i utviklingen på Klevfos, og da regnskapstallene for 1917 ble såpass bra, ble det gjort en henvendelse til et av datidens store industriforetak, Union & Co, som var tungt inne i papirproduksjon. Union ga aksjonærene et tilbud om å kjøpe aksjene til 210% av pålydende, og på generalforsamlingen i 1918 fikk de kjøpt 98% av aksjene. En ny periode begynte for Klevfos.

Det gikk bra de første årene etter at Union hadde tatt over, men i 1921 kom konsernet opp i store økonomiske vanskeligheter og Klevfos måtte være med på å rette opp noe av dette med å overta flere hundretusen i pantegjeld. I tillegg kom den generelle krisen i økonomien som skulle prege økonomi og samfunnsliv i de to neste tiårene. På grunn av vanskelige avsetningsforhold sto bedriften et halvt års tid i 1921. Ellers var det bare kortere avbrudd fram til den dagen bedriften stoppet for godt.

Men for Klevfos slo denne perioden svært uheldig ut. Bedriften sto egentlig sterkt, men i de neste 20 årene ble fabrikken neglisjert med hensyn til forbedringer og modernisering. Dette fikk også konsekvenser lønnsmessig. Helt fra starten av hadde Klevfos hatt de laveste lønningene i bransjen, og dette fortsatte. Mangelen på modernisering gjorde at det ikke var rom for noen særlig produksjonsøkning, noe som igjen var et argument for å holde lønnsnivået nede.

For øvrig var forholdet til Union bra. Konsernet overtok salget av produktene. Tidligere hadde det gått gjennom agenter i Oslo, København, Hamburg og London. Union hadde en stor og effektiv markedsorganisasjon, og papiret fra Klevfos fant etter hvert veien til hele verden. Interessant er det å legge merke til at Klevfos blant annet leverte avispapir til Kina gjennom en agent i Shanghai.