insert image here

Produkter

Som tidligere nevnt var Klevfos en sulfat-cellulosefabrikk. Av dette ble det produsert kraftpapir, eller gråpapir som det heter i dagligtale. Papiret ble laget av ren cellulosefiber uten innblanding av andre fibermaterialer. Papiret var ubleket, og hadde den karakteristiske gråpapirfargen, men det hendte det ble tilsatt farge hvis dette ble bestilt. Det ble produsert i store ruller, men disse ble ofte delt opp igjen i mindre ruller eller tatt ut og skåret opp i ark.

Når en skal oppgi tykkelsen på papir, skjer dette ved at det blir oppgitt hvor mange gram papiret veier per kvadratmeter, og papiret fra Klevfos kunne være ned til ca 40g/m2. Bruken var mangfoldig, men vi kan nevne at ved siden av rent innpakningspapir, ble det også produsert papir til sekker og bygningspapp. Under krigen ble det også produsert en svart papp som ble brukt som blendingsgardiner.

De ansatte

Klevfos Cellulose & Papirfabrikk hadde på det meste rundt 100 ansatte. Det ble arbeidet tre skift i døgnet, men fabrikken sto fra lørdag kveld til søndag kveld. Da ble det vasket og utført noe vedlikehold. I de årene Klevfos drev egen skogsdrift, hadde Klevfos i tillegg til de som arbeidet i fabrikken, ansatt sesongarbeidere til vedhogst og fløting, både i Østerdalen og i de nærmeste almenningene.

Da fabrikken ble anlagt i 1888, var det allerede et industrimiljø på Ådalsbruk. Bare noen hundre meter lenger opp i Svartelva lå ”Bruket”, med jernstøperi og mekanisk verksted. De som arbeidet her var faglærte arbeidere med spesialkunnskaper om forming, støping og behandling av metall. Disse arbeiderne måtte i stor grad hentes fra andre steder. De som fikk arbeid på Klevfos, var for det meste såkalt ufaglært arbeidskraft, og fabrikken rekrutterte arbeidere fra skogs- og gårdsarbeid lokalt. Og dem var det mange av. Løten og Stange hadde mange store gårder og et omfattende husmannsvesen. For denne gruppa var Klevfos et attraktivt alternativ. Og miljøet rundt fabrikken utviklet en sterk identitet. Vi ser at arbeidet ofte gikk i arv fra far til sønn. Mange familier er representert i arbeidsstokken fra begynnelsen til slutten.

Ådalsbruk

Historien om Klevfos er på alle måter knyttet opp mot stedet Ådalsbruk. Fra 1840 og utover vokste det fram et viktig industristed her. Rundt 1900 var faktisk Ådalsbruk det største industristedet mellom Oslo og Trondheim! Stedet ble aldri utviklet som en by, men dette er også et kjennetegn ved en viktig del av norsk industrihistorie. Det er mange stedsnavn i Norge som slutter på -bruk eller -verk, og disse representerer de typiske industristedene som oppsto på 1800-tallet. Og som så mange ensidige industristeder, forsvant etter hvert Ådalsbruk i glemmeboka. Aadals Brug brant i 1928, og ble aldri bygget opp igjen, og da Klevfos ble lagt ned i 1976, var det helt slutt.

insert image here
insert image here
Dette skjer på museet
Populært
Design og utvikling
Netconsulting AS