|
FLOMMEN OG MUSEET
av Yngve Astrup
”- Kom ikke hit.
Hold dere unna Elverum og Østerdalen i pinsa. Denne oppfordringen får
turister av politiinspektør Jostein Løken ved Østerdalen Politikammer.
Politiet frykter ytterligere
 kaos dersom alle hytteeierne inntar den
flomherjede Østerdalen i pinshelga. - Dessuten kan det være at dere ikke
kommer dere hjem igjen. Glomma vil stige minst 40 centimeter kommende
døgn, og vi kan komme til å måtte stenge flere veier, sier Løken. Politiet
fryktet i går at liv skulle gå tapt i Glomma. Det ble observert folk både
ute i det flomherjede vassdraget, og høyspentledningene var faretruende
nære på grunn av den høye vannstanden.”
Vigdis Alver i Dagbladet 2.6.1995
Beliggenheten ved Glomma
Norsk Skogbruksmuseum har på flere måter nærhet til
Glomma og kan med en viss rett påstå å være elvas midtpunkt. En viktig del
av museet er friluftsamlingene som ligger på Prestøya med Klokkerfossen på
 østsiden og Prestfossen på vestsiden. Den idylliske Prestøya er landfast
ved bruer både fra øst og vest, og er en del av et stort friluftsområde
som etter opparbeidelse i årene 1992-95 kalles Vassdragsparken. Parken kan
best oppleves ved spasertur fra Leiret, langs Glomma, forbi
Skogbruksmuseet og Flomsteinen, over Prestøya, gjennom Glomdalsmuseet og
over Gamlebrua tilbake til Leiret.
Skogbruksmuseets beliggenhet midt i mellom Aursunden og
Fredrikstad preger også utstillingsvirksomheten. Våren 1995 gikk arbeidet
for fullt for å avslutte Glommautstillingen. Denne utstillingen som
illustrerer de mange tiltak som er gjort for å bedre miljøet i og ved
elva, er skapt ved en økonomisk dugnadsinnsats fra de mange offentlige og
private organisasjoner som medvirker i forvaltningen av elva.
Flomsteinen ved Skogbruksmuseet ble reist i 1968 etter
storflommen de to foregående årene. Her er de største flommene i Glomma
siden 1675 merket av. Flommene i 1960-årene husker mange. Da vannet steg
betraktelig i slutten av mai 1995, kom bildene av 1966-flommen fram. Naust
og koier ble den gang tjoret fast. Det ble betydelige skader på hengebrua
mellom Prestøya og Glomdalsmuseet, og etter flommen ble
forbygningsarbeider iverksatt for å sikre nordsiden av Prestøya.
Vannet kommer
Mandag før pinse i 1995 så vi for oss at det ville bli
mye vann, kanskje skulle vi igjen komme opp mot flommen i 60-årene? Det
ble mye verre. Da flommen snudde fredag den 2. juni om kvelden, var
vannstanden omtrent 1 meter over 1966-vannstanden. I forhold til
Stor-Ofsen i 1789 var vi heldigvis 69 cm under. Vesle-Ofsen, som enkelte
kalte 1995-flommen, var betydelig høyere enn alle andre flommer siden 1675
unntatt Stor-Ofsen.
Onsdag den 31. mai så vi at utviklingen kunne bli
farlig. Vannet steg mot 1966-nivået. Det var mye snø i fjellet og
maivarmen var endelig kommet etter kjølige uker. Det var fare for at
vannet kunne true museumsbygningen som ved utbygningen i 1990-93 hadde
fått underetasjen blottlagt mot Glomma. Ved høy vannstand ville vannet bli
presset inn igjennom inngangsdøra og veggen på vestsiden. Magasiner,
arkiver, kontorer, verksteder og utstillinger ville bli truet. En enkel
skissee for bygging av et midlertidig flomverk mot elva ble tegnet på en
lapp og lagt i bukselommen. Tjoring av antikvariske hus ble drøftet.
Onsdag kveld var jeg på vei til et møte i Oslo. Planen
var å overnatte hos kjente og kjøre til Elverum neste morgen, Nyhetene fra
bilradioen kom med illevarslende meldinger om flomutviklingen, og planene
for kvelden ble endret. Ved 22-tiden møtte jeg forvalter Håkon Sæle, og vi
satte i verk planene for å sikre museumsbygningen etter skissen som var
gjort tidligere på dagen. Neste dag tjoret vi fast mange av museets
antikvariske hus.
Sikring av museets hovedbygning
Sikring av museumsbygningen hadde to store
utfordringer. For det første måtte det bygges et flomverk slik at
underetasjen ikke ble oversvømmet. Den andre utfordringen var mer
kompleks. Fra museumsbygningen går flere dreneringsledninger og
avløpsledninger fra bygningen og ut i Glomma. Forutsetningen for at dette
kan fungere er selvfølgelig at vannstanden i Glomma er lavere enn gulvet i
underetasjen. Blir elva for stor, renner vannet inn i bygningen. Her måtte
ordnes med tetting og lensing.
En stor gravemaskin fra Auden Senderud ankom torsdag
den 1. juni kl 00.48. 5 timer senere var vollen lagt opp av masser hentet
mellom vollen og museumsbygningen. Vollen var sikret med glassfiberduk på
utsiden. Forsvaret (Terningmoen) med 8 mann under ledelse av Bjørn Gunnar
Korsmo, hadde i løpet av natten dekket duken med sandsekker. I løpet av 5
hektiske timer hadde ca. 20 personer entreprenøren, Forsvaret, NVE og
museet byggen den viktigste skansen mot de voldsomme vannmassene som var
på vei nedover Østerdalen. De tolv som fortsatt var til stede spiste
frokost på Forstmann kl 05.30! Vel et døgn senere ble vollen forhøyet med
ca. 40 cm av nye militære mannskaper og museets egne ansatte, og ved hjelp
av sandsetter levert fra Korsbakken sandtak.
Om morgenen den 1.juli begynte arbeidet med å sikre
museumsbygningen mot innsig av vann gjennom dreneringsledninger og
avløpsledninger fra akvariet, museets tak og annet overflatevann. I løpet
av natten hadde vi fått kontakt med avdelingsingeniør Harald Gundersen som
gjennom firmaet Aalerud AS hadde vært med på å prosjektere VVS-delen ved
museets siste utbygging. Det gode tegningsunderlaget ble funnet fram, og i
løpet av formiddagen ble ventiler stengt, og det ble etablert rutiner for
lensing av vann som samlet seg innenfor vollen mot Glomma. Et spesielt
problem viste seg. Overvannsledningen fra det store akvariet i
underetasjen hadde ingen ventil eller kum mot Glomma. Uten tiltak ville
Glomma flomme inn i museumsbygningen gjennom avløpsledningen. Det var 6
sluk i akvarieavdelingen med gummimatter under. Ved stempling mot taket
ble platene holdt nede.
En del andre tekniske spørsmål dukket opp. Det ble
skaffet flere pumper for pumping inn og ute, og strømaggregater i tilfelle
det skulle bli brudd i tilførselen av kraft. I magasiner og arkiver ble
dagen brukt til å løfte gjenstander og materiale fra gulvet opp på
hyllene. Spørsmålet om å tømme lokalene og lagre materialet i 1. etasjen
ble drøftet, og sjefskonservator Magne Rugsveen laget en plan for dette.
Inntil videre avsto vi fra å sette i gang en så stor jobb, og det viste
seg senere at dette ikke var nødvendig.
Redningsaksjonen for å sikre museumsbygningen lyktes
fullt ut. En viktig grunn til dette var at de stedlige massene rundt
museumsbygningen var svært tette. Det store hullet som ble gravd ut lå ca
2,5 meter under vannspeilet i Glomma. Det kom ikke vann av betydning i
gropa. Gropa ble lenset en gang i løpet av flommen. Det skyltes
regnvannet.
Flommen var på sitt høyeste fredag 2.6 om kvelden. De
fleste av museets ansatte hadde avlyst sine planer for pinseferien. Det
var etablert en vaktplan for lensing av vann og kontroll av utviklingen
slik at 3 personer til enhver tid var på vakt. Annenhver time ble kummen
lenset. Resten av de ansatte sto til rådighet hvis situasjonen skulle
endre seg. Da vannet sluttet å stige, var nivået 53 cm over gulvet i
underetasjen. Sikringstiltakene hadde vært nødvendige, og de hadde virket
etter hensikten.
Koier og gamle hus
 Torsdag 1. juni, morgenen etter at vollen var bygget,
var de første av husene på Prestøya berørt av vannet. Martin M. Bakken AS
ble kontaktet om morgenen. 4 mann var ledige fordi de ikke kunne komme
fram til en byggeplass i Stor-Elvdal p.g.a. flommen. I løpet av torsdagen
og fredagen ble en rekke hus bardunert til steiner og trær. De to naustene
på østsiden av øya var tydelig utsatte, og på Jølsternaustet ble
langveggene fjernet slik at vannet kunne passere gjennom naustet.
Oppgangssaga som står på østbredden av Glomma, er svært utsatt ved stor
flom. Saga ble bardunert og gulvet ble belastet med betongblokker, slik at
saga ikke skulle flyte opp og bort. Vasshjulet med aksel fløt opp i den
ene enden, og denne ble festet slik at hjulet ikke skulle forsvinne.
Vannrenna ble borte med flommen.
De sikringstiltakene som ble gjort fungerte ganske bra.
Det ble etter hvert kjøpt inn en del stropper med strammere. Disse viste
seg langt bedre enn wirer og kjetting.
Det måtte bli skader på husene på Prestøya. Øya er på
50 da og har ca 35. gamle hus og installasjoner. Midt på øya finnes et
større serviceanlegg. Ca. 75 % av øya var oversvømmet på det verste, og et
stort antall av husene var i berøring med vannet. Hus som er tømret og har
jordgulv tåler mye, og mange av museets hus er
 av denne typen. Etter at de
er tørket og rengjort, er de fleste tilbake til gammel standard. Noen av
husene fikk større skader. Under Jølsternaustet grov vannet bort
fundamentene i en dybde på vel en meter, og det tunge torvtaket gjorde at
naustet knelte. Naustet har store skader og er demontert. Det er nå støpt
nye fundamenter, tomten er fylt opp og grunnlaget er lagt for at naustet
kan reises igjen. Naustets konstruksjon er bjørk, og en del nye deler må
lages.
 Den store fløterkoia fra Varåa i Trysil som ligger
lengst nord på Prestøya fikk vann oppå briskene. Verre var det at vannet
grov ut grunnen under koia, slik at den halvveis ble hengende i luften.
Koia ble bardunert så godt som mulig, og det ble slått stropper som holdt
tømmeret i veggene sammen. Da flommen var over, var koia på plass, men
undr nordenden var et juv ca. 3 meter dypt under nesten halve koia. Deler
av åren var borte, men koia lar seg fullt og helt reparere.
Verre gikk det med redskapsbua ved Gammelbudammen.
Sammen med dammen og damstua danner den en helhet. Bua som var fylt opp av
nålene til nåledammen og annet treverk fikk en voldsom oppdrift da den ble
liggende i vannet helt til mønet. Bua tok med seg to steiner som den var
festet til og dro 50-60 meter med strømmen før den la seg mot ei furu. Der
ble den liggende pinsen gjennom. Den klarte seg forunderlig bra, og er nå
ført opp på sin tidligere tomt.
Damstua var også fylt med vann til oppunder mønet.
Heldigvis ble det meste av inventaret reddet ut. Stua ble hengende på en
stor peis med pipe. Den flyttet seg 10-15 cm på motsatt side, men er nå i
orden igjen etter justering og etter at gulvet er tatt opp, vasket og
tørket. Koia har også fått rundvask, og inventaret er på plass. Under
jakt-og fiskedagene i august 1995 var Jon Galaasen på plass og serverte
munk slik som tidligere år.
Lengst øst på Prestøya står et fiskeklekkeri fra
Femundsenden. Her ble det problemer med barduneringen, og huset fløt opp.
Klekkeriet flyttet seg 10 meter nordover i bakevja som elva dannet. Der
stod det skjevt på alle slags vis. Huset er nå igjen på sin gamle tomt
etter iherdig innsats fra to karer fra Martin M. Bakken AS.
Flere andre hus hadde mindre skader. Den som så de
sterke kreftene som var på gang pinsen 1995, må konkludere med at det gikk
svært bra.
Skader på flomverk og natur
I 1969/70 ble det bygget elveforbygning fra spissen av
Prestøya langs nordsiden ned til hengebrua. Dels har denne beskyttet
hengebrua og koiene, dels har anlegget vært en forutsetning for
demonstrasjonsfløting i Vesleelva. Vesleelva er et gammelt far på Prestøya
som Glomma har brukt under de årvisse flommene. Ved elveforbygningen i
1969/70 ble elvas til å ta flomfaret avskåret. I 1995 tok Glomma retten
sin tilbake. Flomvernet ble brutt i nordenden, og Vesleelva ble igjen fylt
med store fossende vannmasser. Nederst i Vesleelva ligger Gammelbudammen,
Damstua og Redskapsbua. Skjebnen til bygningene er beskrevet tidligere. De
var under vann i mange dager. Bruddet i flomverket var også årsaken til
skadene under fløterkoia fra Trysil. NVE som også tidligere har tatt
ansvar for flomverket, reparerte og forsterket dette høsten 1995. Det er
grunn til å tro at flomverket nå kan stå imot flommen i årene framover.
Etter at flommen var over, viste det seg å være
naturskader flere steder. Det var utvasking av grunn og veier, trær var
ødelagt og mengder av rekved var kommet med elva. To skogskarer ble ansatt
midlertidig, og drev med opprydding utover høsten.
Besøket under flommen
 Skogbruksmuseets ansatte var ikke de eneste som la om
planene for pinsen. Framkommeligheten på veiene på Østlandet ble sterkt
redusert, og stemningen som ble formidlet i mediene innbød ikke til
langturer. Det var stor lokal interesse for flommens utvikling, og en
strøm av folk fra nærområdet kom til Glomma for å se de store vannmassene
og flomhøyden ved den etter hvert så berømte flomsteinen. Bruene til
Prestøya måtte stenges for å beskytte folk mot å bli tatt av vannet.
Museet for øvrig var åpent hele pinsen, og alle
innendørs utstillinger var tilgjengelige. Sammenlignet med året før tapte
museet ca 5000 besøkende i juni, mange av disse var skoleelever som fikk
vårens skoletur avlyst.
 Elverum ble et administrativt og mediemessig midtpunkt
under flommen. Kong Harald besøkte Elverum og Skogbruksmuseet allerede den
1. juni. Dagen etter var statsministeren og statsrådene Grethe Faremo og
Jens Stoltenberg på plass med helikopter. De ble vist rundt på
Skogbruksmuseet. Pressefolkene mislikte at de ikke fikk bli med ut på
Prestøya. De fikk imidlertid møte de tre statsrådene til pressekonferanse
ved museets utendørs amfi. Flommen var på sitt høyeste om ettermiddagen
den 2. juni, og dekket gulvet i mafiet med ca 60 cm vann.
Senere i pinsen var også statsrådene Jørgen Kosmo og
Werner Christie innom museet for å se flommen.
De økonomiske konsekvensene
Flommens ødeleggelser på Norsk Skogbruksmuseum kan
summeres til 2,5 mill. kroner. Museets forsikringer har vist seg å dekke
bygningsskadene og tapet ved sviktende besøk i juni.
Som tidligere nevnt har NVE selv utført arbeidet for å
få flomvernet reparert. Naturskadene forøvrig har sin dekning delvis i
Statens Naturskadefond. I tillegg til dette har Stortinget etter forslag
fra Kulturdepartementet gitt en tilleggsbevilgning for å dekke tap ved
museet.
Alt i alt kommer museet fra flommen uten nevneverdige
økonomiske tap. Museets håndverkstab har hatt betydelig tilleggsbelastning
etter flommen, og andre oppgaver har måtte vente. Museets administrasjon
har holt orden på midlertidige arbeidsforhold, regninger og flomoppgjør.
Flommen har således preget museets arbeid i 1995 og 1996. Flommen har vist
at museet og museets ansatte duger når det røyner på.
Skrevet mars 1996.
Utgitt i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 14, 1993-1996
Foto: OT. Ljøstad, NSM
Kommentar
Jøsternaustet som omtalt i teksten over er restaurert
 
|
