|
Ferskvannsfiskenes innvandring i Norge
For å forstå de forskjellige arters utbredelse i Norge,
må en kjenne til innvandringshistorien. For 16 000- 17 000 år siden
startet avsmeltningen etter siste istid, og landhevingen som følge av at
vekten av isdekket er fjernet, pågår enda.
Vestlig innvandring
Under istiden eksisterte ikke innsjøer med fisk i
Norge, men det er sannsynlig at sjørøye brukte breelver for å gyte. Røye
etablerte seg raskt i innsjøer som ble dannet da isen trakk seg tilbake,
og er Norges første fiskeart.
Artene trepigget stingsild, laks og ørret er også arter
som kan leve i rent saltvann. Disse kunne ta seg inn i vassdragene fra
kysten. Dette gjelder også for ål og havniøye.
Østlig innvandring
Under fastlandstiden, eller den boreale tid, var
klimaet i Skandinavia varmere enn nå. Isen var nesten smeltet bort, og
Østersjøen med Bottenviken var en stor ferskvannssjø, Ancylussjøen.
 En
rekke ferskvannsarter kom inn i Ancylussjøen fra Finland og Russland.
Vannet i sjøen var brakk til å begynne med, og det er de artene som tåler
brakkvann som var først til å vandre inn i Norge. Skåne-Finnmarksartene
kalles disse, og er følgende arter : Sik, harr, abbor, gjedde, ørekyte,
ferskvannsulke, nipigget stingsild og elveniøye. Disse artene finnes på
Østlandet, Trøndelag og Finnmark.
Mjøsa-Storsjøfiskene, er den neste gruppen, og disse
har spredt seg over deler av Østlandet. Dette er lagesild, krøkle mort,
gullbust, brasme, vederbuk, laue og hork.
Øyeren-Smålensfiskene, er den siste gruppen og disse
er utbredt i Øyeren, nedre Glomma og i Østfold. Fiskearter i denne gruppen
er Gjørs, asp, flire, stam og sørv.
Innvandringen fra øst har foregått fra 10 000- 6 500 år
siden.
De aller nyeste fiskeartene er innført i historisk tid
av mennesker : gullfisk, karpe, karuss, suter, dvergmalle, bekkerøye og
regnbueørret.
Av betydning for de forskjellige arters nåværende
utbredelse er også de biologiske egenskaper hos hver enkelt art. Dette kan
være evne til å forsere stryk, tåle forskjellige temperaturer og
forskjellige vannkvaliteter.
Mennesket har også bidratt gjennom lang tid med å spre
arter til nye vassdrag. Ørret finnes i dag i nesten samtlige kommuner i
landet p.g.a. det kultiveringsarbeidet som startet i vikingtida. |
