|
Fiskens bygning
Svømmeblære:
Fisken har nesten samme egenvekt som vannet p.g.a.
svømmeblæren.
Laksefisker og karpefisker kan forandre flyteevnen ved å ”sluke” luft.
Torskefisker og abborfisker har lukket svømmeblære, og forandrer flytevnen
ved hjelp av noen spesielle kjertler som lager gass.
Finner:
Fisk som svømmer, bukter seg framover ved hjelp av bevegelser
med hodet. En bølgende bevegelse som avsluttes med halefinnen, driver
fisken fremover. Brystfinnene brukes som årer når fisken forflytter seg
langsomt, eller når den fanger næringsdyr. Brystfinnene brukes også som
bremser, eller som ”flaps” til å heve eller senke seg i strøm. Bukfinner,
ryggfinnen og gattfinnen brukes som balanse- og stabiliseringsorganer.
Hud:
Ytterst har fisken et slimlag som lager mindre friksjon
i vannet, og beskytter mot skader og parasitter. Under slimlaget er det en
lærhud som er dekket med skjell. Skjell er tynne plater av bei, og dekker
hverandre som takstein. Fiskens alder kan leses fra skjellene som
årringene på et tre.
Gjeller:
Fisken tar opp oksygen og avgir karbondioksyd med
gjellene. De består av gjellelameller som er festet til gjellebuer av bein
eller brusk. Gjellelokkene ligger som beskyttelse utenpå.
Når fisken ”puster”, gaper den først og med munnen slik
at det blir et undertrykk i munnhulen. Undertrykket stenger gjellelokkene,
og vannet suges inn gjennom munnen. Når fisken lukker munnen, blir
vannet presset forbi gjellene og ut gjellelokkene. |
