|
Fiskens sanser
Syn
Synsevnen varierer sterkt mellom de ulike artene. Med
arter som laks og ørret ser skarpt både på lang og kort avstand. Fisken
ser med et øye på hver side. Den har derfor meget vidt synsfelt. Bortsett
fra rett bakover, ser den helt rundt. En sektor rett framfor seg, ser den
med begge øyne, og har dermed dybdesyn. Dybdesyn er spesielt viktig når
fisken jager. Fisk kan se farger. Fargesynet er nødvendig når fisken skal
anta samme farge som omgivelsene. Under gytetiden får en del fiskearter
sterke farger som kalles gytedrakt. Fargene fungerer da som signaler
fiskene imellom, og er nødvendig for gytingen.
Hørsel
Fiskens hørsel er godt utviklet. Høreorganet tilsvarer
vårt indre øre. Dette består av kompliserte buktninger som ligger i
væskefylte rom. I tre blæreformede kammer ligger en liten stein av kalk
som kalles øresteiner (otolitter). De hviler på sanseceller av hår som
registrerer forandring i steinens stilling. En av øresteinene er et
balanseorgan som registrerer forandringer i fiskens stilling. Svømmeblæren
fungerer som lydforsterker. Hos karpefisk står svømmeblæren i direkte
kontakt med øret ved hjelp av en gruppe små knokler. Karpefisk har derfor
spesielt bra hørsel.
Sidelinje
En linje som går fra gjelleåpningen til halen på siden
av fisken. Sidelinjen fungerer som et annet høreorgan og registrerer
trykkforandringer i vannet. Ved hjelp av denne kan fisk registrere
lydbølger fra fiender og byttefisk. Også fiskens egne bevegelser blir
reflektert fra faste gjenstander. Fisken kan derfor lokalisere hindringer
og fiender i mørke og grumsete vann.
Lukt
Lukteorganet består av to groper med sanseceller som
ligger foran øyene. Fisk har meget god luktesans. Den kan oppfatte
konsentrasjoner av stoff som vi ikke kan registrere selv med de aller
fineste instrumenter. Ålen kan for eksempel følge sporet etter et bytte
som en sporhund. Fisk kan gjenkjenne artsfrender, og skyr lukten av
fiender. Karpe og mallefisker avgir et skrekkstoff hvis de blir skadet, og
advarer dermed fisk av samme art om farer.
Laks og ørret foretar lange gytevandringer, men vender
alltid tilbake til den elven de ble klekket. En teori er at ungfisk på vei
ut mot havet avgir spesielle luktstoffer som gjenkjennes av fisk på
vandring opp.
Smak
Smakssansen ligner luktesansen, da begge registrerer
stoffer som er oppløst i vannet. Smaksorganene kalles smaksløker, og
sitter i munnhulen og svelget, men også rundt munnen. Fisk med
skjeggtråder har ofte mange smaksløker. Karpe har også smaksløker på
kroppens underside.
Følesans
Fisk kan oppfatte svært små endringer i for eksempel
temperatur, og dermed unngå for raske temperaturendringer.
Smerteterskelen er høy, og fisk kan fortsette å jage selv om den er sterkt
skadet. Reaksjon på smerte kan være flukt. |
