Stimfisk

Det at det dannes stim er mest vanlig hos fiskearter som lever i innsjøens frie vannmasser (pelagiske fiskearter). Dette er for eksempel lagesild, sik og krøkle. Også fisk som lever nærmere bunn (mort, sørv) går i stim. Ørekyte stimer i bekker og elver.

Stimen dannes ved at fisk med samme størrelse og handlingsmønster blir tiltrukket av hverandre. De enkelte fisker søker hele tiden mot størst tetthet av artsfrender i midten av stimen. En stim fungerer som EN organisme.

Fisk i en stim har lik tilgang på føde og vannforhold. De vokser derfor like fort. Fisk som avviker i størrelse, skiller seg ut i egne stimer.

Fordeler stimfisk har:

Stimdannelsen er et vern mot fiender. De mange øynene i stimen oppdager rovfisk lettere enn en enslig fisk. Blir stimen angrepet, trekker stimen seg tettere sammen og rovfiskens angrep blir vanskeligere.

Det store antallet fisker oppdager mat lettere.

Forplanting går lettere fordi det er lett å finne partnere.