|
Vern
De ulike arter bruker forskjellige metoder for å
overleve.
Formering
Arter som legger rogn fritt i vannet, legger så mye at
de tåler beskatningen (f.eks lake). Andre fiskearter legger få rognkorn,
men beskytter disse ved å grave dem ned (laks, ørret og harr). F. eks.
stingsild legger egg i et tillaget rede av planterester, og hannen passer
på redet til yngelen er frittsvømmende.
Kamuflasje
En god kamuflasje er viktig for alle fiskearter. To
metoder blir benyttet:
|
1 |
Fisk som lever i de frie vannmasser har ofte
sølvblank kropp som speiler grunntonen i vannet omkring. |
|
2 |
Fisk som lever nær bunnen har gule, røde og svarte
fargeceller i huden. Disse kan spres eller konsentreres slik at de
svarer til fargemønsteret i omgivelsene. |
Begge metodene blir kombinert med motskygging. Det
betyr at fiskens rygg er mørk for å kompensere lys ovenfra, og at buksiden
er lys for å motvirke skyggen på undersiden. Fiender som kommer ovenfra
oppdager ikke så lett fiskens rygg mot en mørk bunn. Og nedenfra er ikke
fisken så lett synlig mot en lys himmel.
Sidelinje
Denne gjør at fisken kan oppdage fiender i både mørkt
og grumset vann. Fiskens egne svømmebevegelser blir reflektert når de
treffer faste gjenstander og oppfattes av sidelinjen.
Alarmsignaler
I en stim vil fluktsignaler fra en fisk ved hjelp av
sidelinjen raskt bli oppfattet av hele stimen. Enkelte arter (maller,
karpefisk) avgir et ”skrekkstoff” hvis de blir skadet.
Andre fisk av samme art blir da advart og kan flykte.
Forsvar
Fisk kan prøve å virke større for å skremme bort
rovfisk. Dette kan gjøres ved å spre finner eller innta en spesiell
skremmepositur. Noen arter (f.eks abborfisk og stingsild) har et passivt
forsvar av harde finnestråler eller pigger. De blir ubehagelige å spise,
og rovfisk vil enten spytte dem ut eller foretrekke andre arter. |
