Fangst i fjellet

Fangst i graver har vært den viktigste fangstmetoden for rein helt til skytevåpen ble vanlig midt på 1600-tallet. Flere steder i Norge er det også avdekket anlegg for massefangst av rein.

Massefangstanlegget for rein fra Grimsdalen på Dovre ble registrert og beskrevet av den kjente zoologen Edvard K. Barth på 1960-tallet. Det er et kileformet fangstanlegg med gjerder som leder mot et fangstkammer for enden som dyrene ble drevet inn i. Det ble avdekket i alt 1700 stolpehull, og den lengste siden i anlegget ble målt til 2750 meter. Anlegget ligger ca. 1100 m.o.h. dvs. ca. 200–300 meter over skoggrensen. Stolpehullene står med ca. 3 m avstand, og det antas at stolpene kan ha vært ca. 2 m høye. I selve fangstkammeret sto stolpene mye tettere. Det må ha vært brukt tau mellom stolpene i fangstkammeret, slik at det effektivt stengte dyrene inne.

Massefangstanlegget på Dovre har blitt mer levende for oss enn andre anlegg hittil, fordi det knytter seg en boplass til, og fordi det er funnet så mange gjenstander som kan aldersbestemmes. De fem stolpene som er datert viser en alder mellom 980 og 1185 e.Kr. En reinknokkel fra en av avfallshaugene på boplassen viser dateringen 1135 e.Kr. Det er trolig at Svartedauen i 1350-årene med sterkt nedsatt folketall gjorde at dette anlegget gikk av bruk.